Generalisert angst og bekymringsangst

Kort forklart

Generalisert angst, også kalt GAD eller bekymringsangst, handler om langvarig og vanskelig kontrollerbar bekymring på flere områder av livet. Den kan gjelde jobb, økonomi, helse, familie og helt vanlige hendelser. Når tankene tar mye tid og kreftene ikke strekker til for hverdagen, er det grunn til å søke hjelp.

Hvordan kan generalisert angst merkes?

Bekymringene er gjerne omfattende og vedvarende, og det kan være vanskelig å begrense dem selv når du vet at du har tenkt nok. Noen kjenner seg rastløse eller anspente. Andre merker først at de sover dårlig, blir fort slitne eller har vanskeligere for å konsentrere seg. Hodepine og muskelspenninger kan også følge med. Dette er vanlige trekk, ikke en sjekkliste som kan avgjøre om du har en diagnose.

Det som særlig skiller generalisert angst fra vanlige bekymringer, er hvor mye plass den tar. Du kan være til stede på jobb og likevel bruke mye energi på å forutse feil. Du kan ha en rolig kveld, men oppleve at tankene begynner å lete etter neste problem. Helsenorge beskriver generalisert angst som bekymring som varer over tid, gjelder mange forhold og påvirker fungeringen i hverdagen.

Hvorfor hjelper ikke mer tenking?

Når noe er usikkert, virker det fornuftig å forberede seg. Ofte er det også det. Du kan innhente informasjon, ta en beslutning eller avtale et konkret neste steg. Men noen spørsmål kan ikke besvares med sikkerhet på forhånd. Da kan tenkingen bli en serie nye «hva hvis» i stedet for en plan.

Mange begynner også å overvåke sin egen uro: «Hvorfor klarer jeg ikke å stoppe?» eller «Hva om bekymringen skader meg?» Slik blir ikke bare det mulige problemet krevende; forholdet til tankene blir en del av belastningen. I metakognitiv terapi arbeider vi med hvordan du forholder deg til bekymring. Vi undersøker hva du tror bekymringen hjelper deg med, hva som gjør den vanskelig å legge fra seg, og øver på andre måter å møte tankene på. Målet er ikke å garantere at det aldri oppstår usikkerhet, men å kunne møte den uten å bruke store deler av dagen i bekymringssløyfer.

Bekymring, helseangst og generalisert angst

Alle bekymrer seg. På siden om bekymring forklarer vi hvordan du kan skille konkret problemløsning fra gjentatt forsøk på å få full sikkerhet. Denne siden handler om det bredere mønsteret der vedvarende bekymring griper inn på mange livsområder. Hvis frykten i hovedsak gjelder alvorlig sykdom og du ofte sjekker kropp eller søker beroligelse, er helseangst en mer treffsikker inngang. Grensene er ikke alltid skarpe, og en faglig vurdering tar utgangspunkt i hele situasjonen din.

Hvilken hjelp finnes?

Psykologisk behandling er et godt dokumentert valg ved generalisert angst. Kognitiv atferdsterapi er en etablert behandlingsform. Metakognitiv terapi er et annet strukturert samtaletilbud som arbeider direkte med bekymringsprosessen. Behandlingen tilpasses det du strever med, det du ønsker å endre, og andre forhold som har betydning for deg.

Hos Tankeklar møter du psykolog Alexander Schüssler på video. I første samtale kan dere undersøke hva du faktisk strever med, hvordan bekymringen virker i hverdagen, og om metakognitiv terapi hos Tankeklar er et godt valg. Det er ikke nødvendig å vite om du oppfyller kriterier for en diagnose før du tar kontakt. Hvis du ønsker medisinsk vurdering, eller plagene er sammensatte og omfattende, kan fastlegen også hjelpe deg å finne riktig videre hjelp.

Når er det på tide å ta kontakt?

Ta belastningen på alvor når bekymringene vedvarer og går ut over søvn, konsentrasjon, arbeid, relasjoner eller ting du ellers ønsker å gjøre. Du trenger ikke vente til du er helt utslitt. Helsenorge anbefaler å vurdere fastlege når sterk angst har påvirket hverdagen over tid. En samtale kan gi en konkret vurdering av neste steg.

Spørsmål du kanskje har

Er generalisert angst det samme som å være en bekymret person?

Nei. Et personlighetstrekk eller en krevende periode er ikke i seg selv en angstlidelse. Varighet, omfang, hvor vanskelig bekymringen er å styre og hvordan den påvirker livet, inngår i vurderingen.

Kan man ha generalisert angst uten panikkanfall?

Ja. Generalisert angst beskrives først og fremst gjennom vedvarende bekymring og uro på flere områder, ikke gjennom panikkanfall.

Må jeg få en diagnose før jeg bestiller time?

Nei. Første samtale kan brukes til å forstå problemet og vurdere om Tankeklars tilbud passer. Fastlege, psykolog eller psykiater kan vurdere diagnose ved behov.

Kilder og faglig grunnlag

Generell informasjon, ikke en individuell vurdering. Eksemplene er konstruerte.