Grubling er gjentatt tenkning om for eksempel det som har skjedd, deg selv eller hvordan du har det. Det er vanlig å gruble av og til. Problemet kan oppstå når tenkningen tar mye plass uten å hjelpe deg videre.
Når analysen ikke gir pause
Du prøver å forstå deg selv eller det som skjedde. Men når hvert svar fører til et nytt spørsmål, er det selve grublingsmønsteret vi trenger å se nærmere på.
Grubling og bekymring: nært beslektet, ikke helt likt
Grubling dreier ofte mot fortid og selvvurdering. Bekymring vender gjerne mot mulige fremtidige problemer. Begge kan bli gjentatt tenkning som er vanskelig å få pause fra. Se oversikten over overtenking for forskjellen fra konkret problemløsning. Når grublingen handler om partnerens fortid, kan du lese mer om retroaktiv sjalusi.
Hvordan kan det se ut?
Tenk deg at du våkner en morgen og kjenner deg tung og uten energi. Det begynner med et helt rimelig spørsmål: Hvorfor er jeg sånn i dag? Kanskje har du sovet dårlig. Kanskje er det jobben. Eller er det noe mer, noe som sier noe om deg? Du går gjennom uken som har gått, leter etter mønstre og prøver å finne en forklaring som kan roe deg.
Utover dagen sitter du i møter, men følger bare halvveis med. Du leser den samme e-posten tre ganger. I lunsjen sier du «mm» mens hodet fortsetter analysen. På kvelden er du sliten, men analysen fortsetter. I sengen kommer spørsmålet tilbake i en ny variant: Hvorfor klarer jeg ikke bare å la det ligge?
Det som startet som et forsøk på å forstå seg selv, har nå tatt over store deler av dagen, uten at du har funnet et svar du klarer å slå deg til ro med.
Sosial ettergrubling · et konstruert eksempel
Møtet varte i ti minutter.
Gjennomgangen tok resten av kvelden.
Du sa noe på et møte. En kollega så ned. På vei hjem spiller du av øyeblikket: Var kommentaren dum? Snakket jeg for mye? Du forsøker å huske ansiktsuttrykket, men blir stadig mindre sikker på hva du egentlig så.
«Neste gang vil jeg stille spørsmålet litt tydeligere.» Du har en konkret handling å ta med deg.
«Men hva tenkte de egentlig om meg?» Du går gjennom det samme øyeblikket igjen, uten ny informasjon.
Skillet handler ikke om å aldri vurdere seg selv. Det handler om hva den videre gjennomgangen gir deg. I MKT undersøker vi blant annet troen på at mer analyse er nødvendig, og øver på å avslutte grublingen selv om du fortsatt er usikker på hvordan kollegaen oppfattet det du sa.
Målet er å kunne være med i neste samtale – uten fortsatt å være fanget i den forrige.
Hvorfor fortsetter vi?
Det ligger ofte en god hensikt i bunnen. Vi håper å forstå oss selv, lære av noe som skjedde, forberede oss eller slippe å havne i det samme igjen. Noen bruker også analysen til å være hard mot seg selv, som om det er en plikt å gå gjennom alt de gjorde galt. «Hvis jeg bare finner ut hva det er, kan jeg legge det fra meg» er en tanke som gir mening.
Problemet er at mange spørsmål ikke har ett endelig svar. Hvert svar du finner, kan gi et nytt spørsmål, og analysen fortsetter uten et tydelig stoppunkt. Kanskje kjenner du også at du ikke får fred før du har løst det, eller at det ikke er noe du kan gjøre med tankene.
Her kan det være nyttig å skille mellom refleksjon som hjelper deg videre, og grubling som holder deg fast. Å tenke gjennom noe kan gi en innsikt eller en beslutning: «Nå vet jeg hva jeg vil gjøre», og så kan du legge det fra deg. Ved plagsom grubling kan tankene fortsette å gå i ring, selv om du har fått en viss innsikt, og det kjennes vanskelig å stoppe.
I metakognitiv terapi legger man stor vekt på hva vi tror om selve tenkningen: hva vi tror at grublingen hjelper oss med, og hva vi tror om muligheten til å avslutte den. Dette gir oss noe konkret å jobbe med i terapien: hva som får deg til å fortsette å gruble, og hvordan du kan øve på å la tankene ligge uten å måtte finne alle svarene først.
Hva betyr det å få mer valgfrihet?
Vi har ikke full kontroll over hvilke tanker som dukker opp. Men det er forskjell på at en tanke kommer, og at du går inn i den og analyserer videre. «Hvorfor er jeg sånn i dag?» kan komme av seg selv. Den videre analysen, der du går gjennom uken på nytt og leter etter forklaringer, er noe du kan øve på å få mer valgfrihet rundt.
Tenk deg at du i stedet legger merke til tanken: «Der er den.» Og så fortsetter du å følge møtet du sitter i. Slik øver du på å flytte oppmerksomheten tilbake til det du vil delta i. Om tanken kommer tilbake, kan du igjen la analysen ligge og følge samtalen.
Det betyr heller ikke at du skal overse ting som faktisk må tas tak i. Hvis noe må avklares, kan du gjøre noe konkret: ta en telefon, skrive en liste eller bestemme deg. En handling og en runde til i hodet er ikke det samme.
Det kan også oppstå en felle: Du prøver å ta pause fra tankene, men begynner å sjekke om det virker. «Er jeg roligere nå? Er følelsen borte?» Da har pausen blitt noe nytt å kontrollere. Du trenger ikke være kvitt ubehaget for å gjøre noe annet. Du kan spise lunsj mens du fortsatt kjenner deg litt urolig.
Det kan kreve øvelse. Retningen er likevel tydelig: mer valgfrihet i hvordan du forholder deg til tankene. Det kan hjelpe å øve på det sammen med noen.
Fra mer analyse til en annen måte å møte tankene på
Hvis grublingen stjeler tid, søvn eller nærvær, er det god grunn til å få hjelp. I metakognitiv terapi trenger du ikke analysere hver vanskelig tanke ferdig. Vi jobber med hvordan du går inn i grublingen, hva som holder den i gang, og hvordan du kan la analysen ligge.
Hos Tankeklar kan vi begynne med en konkret episode fra livet ditt. Alexander hjelper deg å se mønsteret og øve på en annen respons. Målet er at du skal få mer frihet til å delta i dagen, også når en vanskelig tanke dukker opp.
Kilder og faglig grunnlag
- Norsk forening for kognitiv atferdsterapi: grubling og bekymring
- MCT Institute: sosial angst og etterfølgende gjennomgang
- MCT Institute: modellen og arbeidsmåten i MKT
Teksten er generell informasjon. Eksemplene er konstruerte.