Mentale ritualer: når sjekkingen foregår inni deg
Utenpå ser det ut som om ingenting skjer. Men inni deg prøver du hele tiden å bli sikker: Du går gjennom det som skjedde, følger med på om tanken er der, kjenner etter hva du føler eller sier en setning til det kjennes riktig. Her forklarer vi hva mentale ritualer er, hvorfor det er så vanskelig å bli ferdig med dem, og hvordan du kan få hjelp.
Kort forklart: Mentale ritualer er handlinger du utfører i hodet for å dempe uro, hindre noe du frykter eller bli sikker på at alt er i orden. Det kan være å gå gjennom et minne, kjenne etter hva du føler, telle eller tenke en tanke for å oppheve en annen. Ved OCD kan slike mentale tvangshandlinger ta mye tid, selv om ingen ser noe utenpå. Å tenke gjennom noe er ikke et ritual i seg selv. Det blir et ritual når det er et svar på en tvangstanke, og du gjør det for å få bort uroen eller bli helt sikker.
Vil du ha hjelp med det som skjer i hodet? Se ledige tider hos Alexander · Video for voksne · 45 minutter · 1 750 kr
Slik kan mentale ritualer se ut på en vanlig dag
Marte er på vei ut døra klokka sju da et bilde dukker opp: søsteren i en bilulykke. Hun ser for seg at søsteren kommer trygt fram, og gjentar bildet til det kjennes riktig.
I lunsjen sier hun noe som får en kollega til å le litt usikkert. Resten av ettermiddagen går hun gjennom samtalen ord for ord. Sa hun noe sårende uten å merke det? Hun finner ingenting. Men husker hun egentlig riktig?
Når hun legger seg, kjenner hun etter om uroen er borte. Den er ikke helt borte. Hun begynner å gå gjennom samtalen igjen.
Utenpå har det vært en vanlig dag. Ingen har sett henne sjekke noe. Likevel er hun utslitt.
Eksempelet er konstruert.
Tanken som dukker opp, og det som skjer etterpå
Det viktigste skillet når det gjelder mentale ritualer, er mellom tanken som dukker opp, og det du gjør med den. Bildet av ulykken og tvilen etter lunsjen kom av seg selv. Det hun gjorde med dem, var et forsøk på å bli trygg: å rette opp et bilde, gå gjennom en samtale og kontrollere om uroen var borte.
Slike handlinger kjennes sjelden som ritualer. Ofte starter de så automatisk at du knapt merker det. Og når du merker det, kjennes det som å være ansvarlig, grundig eller forsiktig. Noen av de vanligste mentale ritualene er:
- Å gå gjennom et minne for å være sikker på hva som skjedde, hva du sa eller hva du gjorde.
- Å kjenne etter hva du føler, for eksempel om du kjenner en impuls, om kroppen reagerer, eller om uroen har gitt seg.
- Å følge med på tankene, for eksempel om tanken er der, om den kommer tilbake, eller om den føles like sterk som før.
- Å oppheve eller dytte bort en tanke, for eksempel ved å se for deg at alle er trygge, si en bestemt setning, tenke en «god» tanke eller prøve å la være å tenke den.
- Å telle eller gjenta noe inni deg til det kjennes riktig.
Også grubling kan fungere som et ritual ved OCD. Det gjelder når du går gjennom det samme igjen og igjen for å få en sikkerhet som aldri helt kommer. Ikke all grubling er et ritual, og grubling finnes ved mange vansker. Les mer om grubling og hvorfor det er så vanskelig å slutte.
Hvorfor blir du aldri ferdig?
Mentale ritualer har en egenskap som gjør dem særlig vanskelige: Det finnes nesten aldri et punkt der du kan se at du har sjekket nok. Ved OCD kan også synlig sjekking være vanskelig å avslutte. Men en dør kan du i det minste se og kjenne på. Et minne har du ikke noe å sjekke mot, bortsett fra minnet selv.
Sjekkingen blir det neste du tviler på. Se hva som skjer med Marte i løpet av ettermiddagen. Først gjelder tvilen hva hun sa. Etter noen runder gjelder den noe annet: Husker hun ordene riktig? Var det noe i tonefallet hennes? Hoppet hun over noe forrige gang hun gikk gjennom samtalen? Nå prøver hun ikke lenger å bli sikker på hva som skjedde i lunsjen, men på sin egen hukommelse. Et eksperiment med studenter fant at gjentatt sjekking i en bestemt oppgave gjorde deltakerne mindre sikre på hva de husket, selv om de husket omtrent like riktig som før (Radomsky og Alcolado, 2010). Studien var ikke gjort med personer med OCD, men den viser noe mange kjenner igjen: Jo mer du sjekker, desto mindre stoler du på det du kommer fram til.
Stoppunktet flytter seg. Mange venter på en bestemt følelse før de kan slutte, en følelse av å være helt sikker eller av at det kjennes riktig. Men en følelse lar seg ikke bestille. Når den ikke kommer, blir det en grunn til å fortsette. I den metakognitive modellen kalles dette stoppsignaler, og slike antakelser om når man kan stoppe, henger sammen med hvor mye tvangsplager folk har (Myers mfl., 2017).
Ritualet føles nødvendig. Bak mange mentale ritualer ligger en overbevisning om hva som skjer hvis du lar være: at du overser noe viktig, at noe ille kan skje, eller at uroen aldri vil gi seg. Når ritualet er gjort og ingenting skjer, kan det kjennes som om det var ritualet som hjalp. Da blir det enda vanskeligere å la være neste gang.
Men uroen trenger ikke ritualet for å gi seg. I et eksperiment fikk studenter som var tilbøyelige til å tillegge tanker stor makt, en tanke som skapte uro og trang til å oppheve den. Uroen og trangen avtok også hos dem som ventet i 20 minutter uten å gjøre noe med tanken (Rachman mfl., 1996).
Hvorfor noen tanker kjennes så farlige at de må håndteres, kan du lese mer om i artikkelen om hvorfor tvangstanker kan føles så farlige.
OCD uten synlige ritualer: hva betyr «pure O»?
«Pure O» kommer av engelsk purely obsessional og brukes om OCD der man ikke ser noen tvangshandlinger utenpå. Det er ikke en egen diagnose. Begrepet kan likevel være misvisende. Mange som sier at de har «pure O», har ikke bare tvangstanker. De har også ritualer, men ritualene foregår i hodet (Levine, 2020, International OCD Foundation).
Det betyr ikke at alle med påtrengende tanker har skjulte ritualer. Mange får ubehagelige tanker uten å gjøre noe særlig med dem. Men hvis du bruker mye tid på å gå gjennom, kontrollere eller oppheve tankene dine, er det verdt å vite at det kan være en del av OCD, og at det går an å få hjelp med det.
Når er det problemløsning, og når er det et ritual?
Å tenke gjennom noe er ikke et problem i seg selv. Hvis du går gjennom en beskjed for å finne ut når du skal møte noen, ender det med en beslutning, og så er du ferdig. Hvis du lurer på om du har glemt noe viktig på jobb, kan du skrive en lapp eller sende en e-post.
Et mentalt ritual ser annerledes ut. Du har kanskje gått gjennom det samme mange ganger før, uten at det har gjort deg tryggere. Gjennomgangen ender sjelden i en beslutning. Oftere ender den i en ny tvil: «Men husker jeg det riktig?»
Det finnes ingen regel for hvor mange ganger det er greit å tenke gjennom noe. Det som avgjør, er om du tenker for å løse noe eller for å bli kvitt uroen, om du klarer å avslutte, og hvor mye av dagen det tar. Om det du opplever er OCD, må vurderes ut fra hele bildet. Les mer på siden om tvangstanker og OCD.
Slik arbeider vi med mentale ritualer i metakognitiv terapi
I metakognitiv terapi (MKT) prøver vi ikke å finne ut om Marte sa noe sårende i lunsjen. Da ville terapitimen blitt en del av ritualet: én gjennomgang til, bare med en psykolog til stede. Vi ser i stedet på hva hun gjør når tvilen kommer.
Først blir det usynlige synlig. Sammen med Alexander kartlegger du hva du faktisk gjør inni hodet: hva som setter i gang et ritual, hva det består av, hvor lenge det varer og hva som får deg til å stoppe. Når du ser hvilke ritualer som går igjen, blir det lettere å legge merke til dem mens de skjer. Marte oppdager kanskje at det ikke bare er samtalen fra lunsjen hun går gjennom, men nesten hver samtale som kjennes litt feil.
Så undersøker dere om ritualet faktisk er nødvendig. Hva frykter du vil skje hvis du lar ritualet være? Hvordan må du føle deg før du kan stoppe? Deretter tester du svarene i praksis. For Marte kan det være å la samtalen fra lunsjen ligge en hel ettermiddag og se om uroen gir seg uten at hun har gått gjennom den.
Og du øver på en annen respons. Når tvilen dukker opp, lærer du å se den som en tanke du har, ikke et spørsmål du må svare på. Ikke for å bli kvitt tanken, men for å erfare at du ikke trenger å gjøre noe med den. Uroen kan være der en stund. Det er en del av øvelsen, ikke et tegn på at du gjør noe feil. Når Marte tenker «sa jeg noe galt?», verken svarer hun på spørsmålet eller prøver å dytte det bort. Hun legger merke til det og fortsetter med det hun holder på med.
Målet er ikke at du aldri skal tvile igjen. Målet er at tvilen skal få mindre makt over dagen din. For Marte kan det bety at samtalen fra lunsjen får være ferdig, at ettermiddagen kan handle om det hun holder på med, og at kvelden kan handle om noe annet enn å gå gjennom dagen på nytt.
Psykolog Alexander Schüssler har jobbet mye med OCD og påtrengende tanker, og han har svært gode erfaringer med MKT ved ulike former for tvang. I en randomisert studie ga MKT stor reduksjon i OCD-symptomer, med bedring også ved oppfølging etter seks måneder (Melchior mfl., 2023). Les mer om hvordan metakognitiv terapi foregår, eller om behandling av OCD hos Tankeklar.
Du kan begynne med én ting du går gjennom i hodet
Du trenger ikke vite om det du opplever, er OCD. Det holder å fortelle om noe du går gjennom igjen og igjen, og hva det går ut over i hverdagen din. Allerede i første samtale begynner dere å forstå hva som holder ritualene i gang, og hva dere konkret skal jobbe med.
Hos Tankeklar møter du psykolog Alexander Schüssler på video. Samtalene er for voksne og foregår på norsk eller engelsk. En samtale varer i 45 minutter og koster 1 750 kroner, og du betaler selv. Les om pris og første samtale.
Metakognitiv terapi på video · For voksne · 45 minutter · 1 750 kr
Kilder
- Rachman, S., Shafran, R., Mitchell, D., Trant, J. og Teachman, B. (1996). How to remain neutral: An experimental analysis of neutralization. Behaviour Research and Therapy, 34(11–12), 889–898. doi.org/10.1016/S0005-7967(96)00051-4
- Radomsky, A. S. og Alcolado, G. M. (2010). Don't even think about checking: Mental checking causes memory distrust. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 41(4), 345–351. doi.org/10.1016/j.jbtep.2010.03.005
- Myers, S. G. mfl. (2017). The role of metacognitive beliefs about thoughts and rituals: A test of the metacognitive model of obsessive-compulsive disorder in a clinical sample. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 13, 1–6. doi.org/10.1016/j.jocrd.2017.01.007
- Levine, L. (2020). How do I stop thinking about this? What to do when you're stuck playing mental ping pong. International OCD Foundation. iocdf.org/expert-opinions/how-do-i-stop-thinking-about-this-what-to-do-when-youre-stuck-playing-mental-ping-pong
- Melchior, K. mfl. (2023). The effectiveness of metacognitive therapy in comparison to exposure and response prevention for obsessive-compulsive disorder: A randomized controlled trial. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 36, 100780. doi.org/10.1016/j.jocrd.2023.100780
Eksemplene på siden er konstruerte. Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering. Tankeklar er ikke et akuttilbud. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113. Hvis hjelpen ikke kan vente, ring legevakt på 116 117.