Mange skammer seg over tankene og holder dem skjult. Selv når de forstår at frykten er overdreven, kan tvilen kjennes vanskelig å legge fra seg. Her ser vi på hvordan det kan se ut, hva som holder det i gang, og hva behandling kan innebære.

Når kontrollen ikke gir et varig svar

Tenk deg at du sender en vanlig melding til en kollega. Like etter kommer en påtrengende tvil: Hva om jeg skrev et grovt, støtende ord uten å merke det? Du åpner meldingen og leser. Ordet står ikke der. Likevel kommer et nytt spørsmål: Hva om jeg overså det?

Du leser igjen, prøver å huske hvert tastetrykk og ber kanskje partneren din kontrollere meldingen. Svaret gir lettelse en stund. Så melder tvilen seg på nytt: Hva om dere begge leste for fort?

Kontrollen har blitt et forsøk på å oppnå full sikkerhet. Tanken oppleves som et varsel som må avklares. Etter hvert tar meldingen stadig mer av tiden og oppmerksomheten din.

Tvangshandlinger kan foregå i hodet

Utover kvelden fortsetter gjennomgangen uten skjerm. Du spiller av meldingen i hodet igjen og prøver å trykke tanken vekk, og følger samtidig med på om den er borte. Du sier til deg selv at det sikkert går bra, og gjentar det til det kjennes riktig. Så kjenner du etter: Er tvilen borte nå? Du bebreider deg selv for at du i det hele tatt tenkte tanken.

Å gå gjennom meldingen mentalt kan bli en ny måte å forsøke å avklare tvilen på, akkurat som da du leste den på skjermen. Ved OCD kan også telling, bønn eller gjentakelse av bestemte ord brukes som ritualer for å dempe ubehag eller forsøke å avverge noe man frykter. Ikke alt som skjer i hodet er en tvangshandling. Å tenke gjennom noe som bekymrer deg er en del av vanlig liv. Det avgjørende er hva det brukes til, hvor mye plass det tar og om det holder tvilen i gang. Du kan også lese om grubling og gjentatt mental gjennomgang.

Hvorfor får tanken så stor betydning?

Hver gang du sjekker meldingen og kjenner lettelse, kan det oppleves som om sjekkingen var nødvendig. Når tvilen kommer tilbake, blir det nærliggende å kontrollere én gang til. Slik kan stadig mer av tiden gå med til å forsøke å få et sikkert svar.

Noen fortsetter å sjekke selv om de vet at de har lest riktig. De venter på en følelse av at det er helt avklart, eller at det «kjennes riktig» å stoppe. Da kan fraværet av denne følelsen bli en grunn til enda en gjennomgang.

En annen del er betydningen tanken får. Kanskje tolkes tanken som et tegn på at noe er galt, som noe du må gjøre noe med, eller som noe som sier noe om hvem du er. I metakognitiv terapi legger man vekt på slike antakelser om tankenes betydning og makt. Noen tror at det å tenke på noe kan føre til at det skjer, eller at tanken i seg selv er bevis på noe. I behandling gjør dere slike antakelser konkrete: Hva tror du vil skje dersom du lar tanken være der uten å kontrollere eller nøytralisere den? Sammen med terapeuten prøver du andre måter å møte tanken på og undersøker hva som faktisk skjer. Slik kan du utforske både det du tror om tankens makt, og hvor nødvendig responsen din er.

Tvangstanker kan handle om det du frykter mest

Innholdet varierer. Noen plages av frykt for smitte og sykdom, andre av frykt for å ha glemt noe viktig. Noen får påtrengende tanker om å skade seg selv eller andre, og blir redde for hva tankene betyr eller for å miste kontrollen. De kan begynne å unngå situasjoner, sjekke egne reaksjoner eller søke forsikringer om at de ikke vil gjøre noe. Påtrengende frykt for å skade og et faktisk ønske om å skade må skilles i en faglig vurdering.

Noen har skambelagte seksuelle tanker som kjennes fremmede og uønskede, og noen tviler på forholdet sitt eller på egne følelser. Relasjons-OCD, ofte kalt ROCD, beskriver tvangstemaer knyttet til forholdet og egne følelser for partneren. Betegnelsen pOCD brukes om påtrengende frykt og tvil om å være seksuelt tiltrukket av barn, ofte med gjentatt kontroll av egne tanker og reaksjoner. Det er temabetegnelser, ikke egne diagnoser. Samme mekanismer kan finnes uansett tema. Er du usikker på om det du opplever er tvangstanker, kan en fagperson hjelpe deg å vurdere det.

Hjelp med tvangstanker og OCD

Hos Tankeklar får du hjelp med tvangstanker og OCD gjennom metakognitiv terapi. Sammen med psykolog Alexander Schüssler undersøker du betydningen tankene har fått, og øver på å endre responsene som holder tvangen i gang. Målet er at tankene og ritualene skal ta mindre plass, slik at du får mer frihet i hverdagen.

Arbeidet er konkret. Sammen med Alexander kan du prøve mentale øvelser og atferdseksperimenter som undersøker antakelser om tankenes makt og betydning. Øvelsene knyttes til situasjonene der du blir sittende fast. Det som utløser tvangen, kan også hentes frem i timen, slik at du får øve med støtte underveis.

I meldingseksemplet kan dere undersøke hva som skjer når tvilen får være til stede mens du går videre med det du holdt på med, uten en ny runde med lesing eller mental gjennomgang. Dere ser også på hva du forventer vil skje hvis du lar kontrollen ligge. Øvelsen tilpasses det akkurat du strever med.

En tanke er ikke i seg selv bevis for at noe har skjedd eller kommer til å skje. Gjennom øvelsene får du erfaring med å møte tankene på andre måter. Målet er mindre angst og ubehag, mindre tid brukt på ritualer og større frihet i hverdagen.

Les mer om metakognitiv terapi.

Når er det nyttig å søke hjelp?

Hvis tvangstanker eller ritualer tar mye tid, er vanskelige å stoppe eller går ut over jobb, skole, søvn eller nære relasjoner, kan det være nyttig å få en vurdering. Fastlegen kan vurdere symptomene og henvise videre. Kommunen og spesialisthelsetjenesten har også tilbud.

I en første samtale hos Tankeklar kan du og Alexander gå gjennom en konkret situasjon: hva tankene handler om, hva du gjør når de kommer, hvor mye tid det tar, hva du unngår og hva du ønsker hjelp med.

Psykolog Alexander Schüssler tilbyr metakognitiv terapi til voksne gjennom Tankeklar. Samtalene foregår på video, varer 45 minutter og koster 1 750 kroner. De kan holdes på norsk eller engelsk.

Les om samtalene og praktisk informasjon

Kilder