Tvangstanker om å skade andre: når du er redd for å miste kontrollen
Det er kanskje det siste du vil. Likevel dukker det opp tanker om at du kan gjøre noen vondt, ofte nettopp den du er mest glad i. Og jo mer du passer på deg selv, desto mer skremmende blir tankene. Her forklarer vi hvorfor slike tanker kjennes så farlige, hva som holder frykten i gang, og hvordan du kan få hjelp.
Kort forklart: Tvangstanker om å skade andre handler om å gjøre noen vondt. De er påtrengende og uønskede, og kan komme som en setning i hodet, et bilde eller en plutselig idé. Ved OCD kommer de ofte sammen med frykten for at tanken i seg selv kan få deg til å miste kontrollen og skade noen. Frykten kan få deg til å unngå situasjoner, følge nøye med på deg selv og søke beroligelse. En uønsket tanke er ikke det samme som et ønske eller en intensjon.
Vil du ha hjelp med tanker som skremmer deg? Se ledige tider hos Alexander · Video for voksne · 45 minutter · 1 750 kr
Når tanken kommer i et nært øyeblikk
Jonas ligger i sengen til datteren sin og leser godnatthistorie. Hun har lagt hodet på armen hans og holder på å sovne. Plutselig dukker tanken opp: Tenk om jeg gjør henne vondt.
Hjertet hamrer. Han flytter armen forsiktig og lar hendene ligge helt stille på dyna resten av historien. Når han har listet seg ut, går han gjennom øyeblikket igjen og igjen. Hvorfor tenkte jeg det? Er det en del av meg som vil det?
Neste kveld spør han om samboeren kan legge henne. Datteren blir skuffet. Jonas blir lettet, og så skamfull, fordi en tanke fikk ham til å holde seg unna sin egen datter.
Eksempelet er konstruert.
Hvorfor tanken treffer så hardt
Uønskede tanker er svært vanlige. I en studie med 777 studenter fra 13 land hadde over ni av ti hatt minst én påtrengende tanke de siste tre månedene (Radomsky mfl., 2014). Tanker om å skade noen er også et vanlig tema ved OCD, og de kan lett feiltolkes som et tegn på fare (NICE, 2005).
Ved OCD treffer tankene ofte det som betyr mest for deg. En kjærlig forelder kan få tanker om å skade barnet sitt. En som aldri har slått noen, kan få tanker om å slå. Det er ikke tilfeldig at tanken skremmer så mye. Den er det motsatte av det du vil.
Frykten for å miste kontrollen
Det som gjør tanken så skremmende for Jonas, er ikke bare at den er vond. Det er frykten for at selve tanken kan få ham til å skade henne, som om den kan ta over hendene hans. Derfor lot han hendene ligge helt stille på dyna.
I metakognitiv terapi (MKT) kalles denne antakelsen tanke–handlingsfusjon (TAF): troen på at en tanke i seg selv kan få deg til å gjøre det du tenker på. Les mer om hvorfor tvangstanker kan føles så farlige, og om de andre måtene tanker kan kjennes mektige på.
Ikke all skadefrykt handler om dette. Noen er redd for allerede å ha skadet noen uten å merke det, for eksempel etter en biltur. Andre er redd for å skade noen ved å glemme noe, for eksempel at kokeplaten står på og det begynner å brenne. Det kan kjennes like vondt, men da handler frykten om noe man kan ha gjort eller glemt. Les mer om de ulike formene OCD kan ha, på siden om tvangstanker og OCD. Denne artikkelen handler om frykten for å miste kontrollen og skade noen.
Det som holder frykten i gang
Alt Jonas gjør, gjør han for å beskytte datteren. Likevel er det nettopp dette som gjør at frykten vokser.
Unngåelse. Når Jonas lar samboeren legge datteren, slipper han tanken den kvelden. Men da får han aldri vite hva som hadde skjedd hvis han hadde blitt liggende. Neste gang kjennes det enda farligere. Etter hvert kan det bli flere ting han ikke gjør: bade henne, bære henne, være alene med henne.
Å følge nøye med på seg selv. Jonas følger med på hendene sine, på om han er anspent, og på om noe er i ferd med å skje. Jo mer han leter, desto mer finner han. En helt vanlig muskelspenning eller et rykk i fingrene kan plutselig kjennes som et tegn på at han holder på å miste kontrollen.
Mental gjennomgang. Etterpå går han gjennom øyeblikket igjen og igjen. Han prøver å finne ut hva tanken sier om ham, og kjenner etter om han faktisk hadde lyst til å gjøre henne vondt. Han håper at uroen skal gi seg hvis han bare blir helt sikker på at han ikke ville det. Men hver gjennomgang gjør tanken viktigere, og sikkerheten han leter etter, kommer aldri helt. Les mer om mentale ritualer og sjekking som skjer inni deg.
Å søke beroligelse. Jonas spør samboeren, forsiktig, om hun tror han kunne gjort noe. Han søker på nettet etter svar. Et beroligende svar hjelper en stund. Så kommer tvilen tilbake: «Men hun vet jo ikke hva jeg tenker. Og de på nettet kjenner ikke meg.»
Unngåelse, overvåking, gjennomgang og beroligelse gir hver for seg litt lettelse. Men sammen sender de det samme budskapet tilbake til Jonas: Tanken var farlig nok til at du måtte gjøre noe med den.
En uønsket tanke er ikke en intensjon
En uønsket tanke er ikke det samme som et ønske eller en intensjon. Tvangstanker kommer mot din vilje, og de skremmer ofte nettopp fordi de går imot det du står for. Begynner du å lete i deg selv etter tegn på at du kanskje vil skade noen, er det ofte en form for sjekking som holder frykten i gang.
Hvis du derimot har et ønske eller en plan om å skade noen, er det noe annet enn det som beskrives her. Da bør du søke hjelp med en gang.
Slik arbeider vi med frykten for å skade i metakognitiv terapi
Jonas vil egentlig bare én ting: å bli sikker på at han aldri ville gjort datteren noe. Det er nettopp den sikkerheten metakognitiv terapi (MKT) ikke prøver å gi. En slik garanti ville bare blitt en ny beroligelse å holde fast i. I stedet ser man på det som gir tanken så mye makt: hva Jonas tror den kan få ham til å gjøre, og alt han gjør for å beskytte seg mot den.
Det første er å se hele mønsteret. For Jonas er det ikke bare godnatthistorien han har sluttet med. Han holder avstand til datteren på flere måter, han følger hele tiden med på seg selv, og han bruker kveldene på å gå gjennom det som skjedde. Når det er kartlagt, blir det tydelig hvor mye frykten styrer, og hva som skal prøves ut.
Neste steg er å teste troen på at tanken kan få ham til å skade datteren. Først sammen i timene, der Jonas gjør vanlige ting mens han tenker tanken med vilje og ser hva som skjer. Så på egen hånd, hjemme. Øvelsene planlegges alltid sammen med psykologen og tilpasses den enkelte. Etter hvert som han tror mindre på tankens makt, kan han begynne å gjøre det han har sluttet med. For Jonas betyr det å lese godnatthistorie igjen, uten å holde hendene stille eller kjenne etter om noe er i ferd med å skje. Han passer fortsatt på henne, slik alle foreldre gjør. Men han trenger ikke lenger å følge med på hendene og tankene sine hele tiden.
Samtidig øver han på en ny måte å møte tanken på. I MKT kalles dette frakoblet oppmerksomhet: å legge merke til tanken uten å analysere den, spørre noen om den eller dytte den bort, og la oppmerksomheten gå tilbake til det man holder på med. For Jonas er det historien han leser, og datteren ved siden av ham.
Målet er ikke at tankene aldri skal komme igjen, men at de skal få mindre makt. Slik kan det se ut: Jonas ligger i sengen og leser for datteren. Tanken kommer: Tenk om jeg gjør henne vondt. Uroen kjennes i brystet. Han legger merke til tanken og uroen og leser videre, med armen der den er. Han blir liggende til hun sover.
Psykolog Alexander Schüssler har jobbet mye med OCD og påtrengende tanker, og han har svært gode erfaringer med MKT ved OCD. Han har god erfaring med å teste troen på tankens makt sammen med klientene i timene. Når de selv erfarer at tanken ikke styrer det de gjør, blir den ofte mindre viktig for dem. I en randomisert studie ga MKT stor reduksjon i OCD-symptomer, med bedring også ved oppfølging etter seks måneder (Melchior mfl., 2023). Studien gjaldt OCD generelt, ikke bare frykten for å skade. Les mer om hvordan metakognitiv terapi foregår, eller om behandling av OCD hos Tankeklar.
Du kan fortelle om tankene du skammer deg over
Mange med slike tanker venter lenge før de forteller det til noen. De er redde for å bli misforstått, eller for at noen skal tro at de er farlige. Hos Alexander kan du si tanken høyt, slik den er. Du blir ikke dømt for den. Dere ser sammen på hvorfor den har fått så mye makt, og hva som kan hjelpe.
Du trenger ikke vite om du har OCD. Du trenger heller ikke fortelle alt på én gang. Det holder å begynne med én situasjon der tanken tok over, og det du gjorde etterpå. Målet er ikke at noen skal bekrefte at du er trygg. Målet er at du igjen kan være nær dem du er glad i, uten at frykten bestemmer.
Hos Tankeklar møter du psykolog Alexander Schüssler på video. Samtalene er for voksne og foregår på norsk eller engelsk. En samtale varer i 45 minutter og koster 1 750 kroner, og du betaler selv. Les om pris og første samtale.
Metakognitiv terapi på video · For voksne · 45 minutter · 1 750 kr
Kilder
- Melchior, K. mfl. (2023). The effectiveness of metacognitive therapy in comparison to exposure and response prevention for obsessive-compulsive disorder: A randomized controlled trial. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 36, 100780. doi.org/10.1016/j.jocrd.2023.100780
- NICE (2005). Obsessive-compulsive disorder and body dysmorphic disorder: treatment (CG31), anbefaling 1.4.1.3. nice.org.uk/guidance/cg31
- Radomsky, A. S. mfl. (2014). Part 1 – You can run but you can't hide: Intrusive thoughts on six continents. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 3(3), 269–279. doi.org/10.1016/j.jocrd.2013.09.002
Eksemplene på siden er konstruerte. Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering. Tankeklar er ikke et akuttilbud. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113. Hvis hjelpen ikke kan vente, ring legevakt på 116 117.