Moralsk OCD: når du aldri blir ferdig med å granske deg selv
Du har sagt unnskyld og tenkt gjennom det som skjedde. Kanskje har du også spurt noen andre om de synes det var så ille. Likevel kommer spørsmålet tilbake: Har jeg gjort noe galt? Og hva sier det om meg som person?
Her forklarer vi hva moralsk OCD er, hvordan det skiller seg fra vanlig dårlig samvittighet, og hvordan du kan få hjelp.
Kort forklart: Moralsk OCD er OCD der tvangstankene handler om rett og galt: om du har løyet, såret noen eller hatt gale motiver, og om du egentlig er et dårlig menneske. For å bli sikre grubler mange over det som har skjedd, forteller om feil de kan ha gjort, ber om unnskyldning flere ganger eller spør andre om beroligelse. Dårlig samvittighet er ikke i seg selv OCD. Ved moralsk OCD kommer tvilen tilbake med nye spørsmål, også når du har gjort det du kan for å rette opp det du kanskje har gjort galt. Moralsk OCD er ikke en egen diagnose, men et tema ved OCD, på engelsk ofte kalt scrupulosity.
Vil du ha hjelp med skyld og tvil som ikke gir seg? Se ledige tider hos Alexander · Video for voksne · 45 minutter · 1 750 kr
Unnskyldningen som aldri blir helt ferdig
Ingrid sitter i et møte da kollegaen Siv kommer med et forslag. Ingrid er uenig og sier: «Jeg tror egentlig det bare vil gi oss alle mer arbeid.» Siv nikker, og møtet går videre.
På vei hjem begynner Ingrid å tenke på det hun sa. Var jeg for skarp? Har jeg såret Siv uten å merke det? Hun bestemmer seg for å sende en melding: «Hei! Håper jeg ikke var for kontant i møtet. Det var ikke ment sånn.»
Fem minutter senere svarer Siv: «Overhodet ikke! Fint med innspill.» Ingrid kjenner seg lettet.
I noen minutter.
Så kommer neste tanke: Hva om Siv bare svarte sånn for å være hyggelig? Ingrid begynner å lure på hvorfor hun egentlig sendte meldingen. Gjorde jeg det for hennes skyld, eller bare for å roe meg selv? Hvis hun sendte den for å få ro, var kanskje selve unnskyldningen egoistisk også?
Ingrid begynner på en ny melding. Den blir stadig lengre. Hun skriver at hun kanskje var urettferdig i møtet, og at hun kanskje var misunnelig fordi Siv fikk ros uken før. Hun sletter setningen om misunnelsen, men skriver den inn igjen.
Er det uærlig av meg å la være å fortelle det?
Klokken ett om natten ligger meldingen fortsatt usendt. Nå handler spørsmålet ikke lenger bare om møtet, men om Ingrid selv. Er jeg egentlig en misunnelig person som bare later som jeg er hyggelig?
Eksempelet er konstruert.
Fra «Hva gjorde jeg?» til «Hva slags menneske er jeg?»
I starten lurte Ingrid på noe ganske konkret: Var hun for skarp i møtet? Det er et spørsmål hun i prinsippet kan gjøre noe med. Hvis hun har vært ufølsom, kan hun si unnskyld og høre hvordan Siv opplevde situasjonen.
Sånn fungerer vanlig ansvar. Vi gjør feil, prøver å rette opp og tar med oss erfaringen videre. Noen ganger sitter den dårlige samvittigheten igjen en stund, særlig hvis vi faktisk har såret noen.
Men etter hvert endret Ingrids spørsmål seg. Nå handlet det ikke lenger om hva hun hadde gjort, men om hva slags menneske hun egentlig var. Det er et mye vanskeligere spørsmål å få et endelig svar på.
Ingen melding eller forsikring fra Siv kan bevise hva slags menneske Ingrid er. Og uansett hvilket svar hun får, kan hun begynne å tvile på det også. Derfor blir hun ikke ferdig med å gruble.
Noen ganger handler moralsk tvil om små ting. Andre ganger om noe som kanskje aldri har skjedd. Og noen ganger har man faktisk gjort noe man angrer på.
Poenget er ikke å late som om vi aldri gjør noe galt. Det viktige skillet er hva som skjer etterpå. Kan du ta ansvar og gå videre, eller føler du at du må fortsette å granske saken for å bli helt sikker?
Hva er moralsk OCD?
Ved OCD kan du få tanker, bilder eller tvil som dukker opp mot din vilje og skaper mye ubehag. Ved moralsk OCD handler tvangstankene om rett og galt, og tvilen kan gjelde både store og små ting (Appenzeller og McGrath; Pollard og Siev, 2022).
Spørsmålene kan for eksempel være:
- Har jeg løyet?
- Har jeg såret noen uten å merke det?
- Tok jeg noe som ikke var mitt?
- Burde jeg ha hjulpet noen?
- Var jeg egentlig hyggelig, eller ville jeg bare ha noe tilbake?
Noen blir veldig opptatt av små unøyaktigheter. Kanskje du sa at du «nesten var ferdig» med noe, selv om du hadde en del igjen. Eller kanskje du fortalte noe og senere ble usikker på om du husket detaljene riktig.
For de fleste er slike ting en del av hverdagen. Ved moralsk OCD kan de kjennes som noe du må undersøke og rette opp, selv om du allerede har forsøkt å gjøre det.
For noen handler tvilen også om religion (Pollard og Siev, 2022). Spørsmålene kan være: Ba jeg riktig? Var denne tanken syndig? Er jeg virkelig tilgitt?
Dette kalles ofte religiøs OCD. Troen i seg selv er ikke problemet. Problemet oppstår når du føler at du må få et helt sikkert svar. Du kan be én gang til eller spørre en prest eller imam, men så kommer tvilen tilbake.
Noen føler også at det å tenke noe galt er nesten like ille som å gjøre det. Den opplevelsen kalles moralsk tanke–handlingsfusjon (Shafran mfl., 1996). Les mer om moralsk tanke–handlingsfusjon og andre former for tankefusjon i artikkelen Hvorfor kan tvangstanker føles så farlige?
Vanlig dårlig samvittighet eller moralsk OCD?
Dårlig samvittighet er en vanlig del av livet. Den kan hjelpe oss å rydde opp når vi har gjort noe dumt. Vi sier unnskyld, reparerer det vi kan og prøver å gjøre det annerledes neste gang.
Noen ganger varer dårlig samvittighet lenge, særlig hvis noe alvorlig har skjedd. At skyldfølelsen varer lenge, betyr ikke automatisk at du har OCD.
Ved moralsk OCD ser man ofte at grublingen begynner å ta mye plass i hverdagen. Du kan bruke timer på å gå gjennom samtaler eller ligge våken og tenke på noe du sa. Kanskje begynner du å unngå å si hva du mener, gi tilbakemeldinger eller ta avgjørelser fordi du er redd for å gjøre noe galt.
Du kan også begynne å spørre venner eller partneren din igjen og igjen. Var det du gjorde veldig ille? Burde du si unnskyld? Ville andre gjort det samme?
Svarene kan gi ro en stund, men tvilen kommer tilbake. Kanskje begynner du også å unngå nye situasjoner der du kan gjøre noe galt. Etter hvert kan mye av dagen handle om å forsøke å bli sikker.
Om det du opplever er OCD, må vurderes ut fra hele bildet. Det handler blant annet om hvor mye tid grublingen tar, hvor mye den styrer hverdagen, og om avklaringer gir ro som varer. Les mer om tvangstanker og OCD.
Det du gjør for å bli sikker, kan holde tvilen i gang
Ved moralsk OCD føles ikke det du gjør nødvendigvis som «tvang». Det kan føles som det motsatte: som om du bare prøver å være ærlig, ansvarlig og ordentlig. Flere vanlige måter å forsøke å bli sikker på er beskrevet av Appenzeller og McGrath og Pollard og Siev (2022).
Å gå gjennom situasjonen igjen og igjen. Du prøver å huske nøyaktig hva som skjedde, hva du sa og hvorfor du gjorde det. Mye av grublingen foregår inni hodet. Du kan lese mer om slike mentale ritualer.
Å fortelle og spørre andre. Du forteller hva du er redd for at du har gjort, og spør om det var så ille. Kanskje forteller du den samme historien flere ganger, fordi du kommer på nye detaljer eller begynner å tvile på svarene.
Å kjenne etter om du føler nok skyld. Hvis du ikke føler deg særlig skyldig, kan du bli redd for at du er kald eller ikke bryr deg. Hvis du føler mye skyld, kan du tolke skyldfølelsen som et bevis på at du virkelig har gjort noe alvorlig.
Å passe på at alt du sier, er helt presist. Du sier kanskje «tror jeg», «så vidt jeg husker» eller «hvis jeg ikke tar feil» hele tiden. Kanskje retter du en liten feil, og så begynner du å bekymre deg for om rettelsen var presis nok.
Å straffe deg selv. Noen blir svært harde mot seg selv eller nekter seg ting de egentlig liker. Det kan kjennes som en måte å gjøre opp for noe de kanskje har gjort galt.
Problemet er at jakten på sikkerhet sjelden gir varig ro. Grubling, bekjennelser og spørsmål kan hjelpe en stund, men etterpå kan det komme en ny detalj du føler at du må undersøke. Som hos Ingrid kan forsøket på å være ærlig bli et krav om å fortelle absolutt alt.
Mange venter dessuten på en bestemt følelse før de tør å slutte. De vil kjenne at nå er de sikre, nå er de tilgitt, eller nå er saken ferdig. Men følelsen kommer ikke alltid når vi vil.
I metakognitiv terapi kalles en slik følelse, som du venter på før du kan slutte, et stoppsignal. Hvis du føler at du må vente på full sikkerhet før du legger saken fra deg, kan grublingen fortsette lenge.
Det som gjør moralsk OCD vanskelig, er at grublingen kan kjennes som det riktige å gjøre. Å la et spørsmål stå ubesvart kan føles uansvarlig eller likegyldig. Dermed blir hver nye runde med gransking noe du føler at du bør gjøre, ikke noe du egentlig ønsker å bruke tiden din på.
Hvordan jobber vi med moralsk OCD i metakognitiv terapi?
Hvis Ingrid kom til terapi, kunne hun ønsket at psykologen skulle avgjøre om hun hadde gjort noe galt. En slik vurdering kunne gitt henne ro en stund, men tvilen kunne snart funnet noe nytt å spørre om. Derfor prøver vi i metakognitiv terapi å jobbe med noe annet enn å finne det perfekte svaret på hver enkelt tvil.
Vi ser heller på hva du gjør når tvilen dukker opp. Hvor mye tid bruker du på å gruble, hva prøver du å finne ut, og hva tror du vil skje hvis du lar spørsmålet stå ubesvart?
Metakognitiv terapi har vist gode resultater ved OCD. I en randomisert studie fikk deltakerne stor reduksjon i symptomene, og de hadde fortsatt bedring seks måneder senere (Melchior mfl., 2023). Moralsk OCD ble ikke undersøkt for seg.
Sammen med psykologen undersøker du hva som setter i gang tvilen, og hva du gjør for å bli sikker. Dere ser også på hva som gjør det vanskelig å slutte å gruble. Du kan lese mer om hvordan timene foregår, på siden om metakognitiv terapi.
Bak grublingen ligger det ofte noen regler som kjennes viktige å følge. Ingrid kan for eksempel undersøke tre slike regler i hverdagen:
«Hvis jeg ikke går gjennom dette, tar jeg ikke ansvar.»
Da kan Ingrid og psykologen se på hva det faktisk betyr å ta ansvar. Hvis hun har såret noen, kan det være riktig å si unnskyld. Men hun trenger ikke nødvendigvis å bruke resten av kvelden på å analysere situasjonen.
«Hvis jeg ikke forteller alt, er jeg uærlig.»
Da kan Ingrid undersøke forskjellen mellom det andre har behov for å vite, og alt tvilen krever at hun forteller. Når hun får lyst til å sende enda en melding, kan hun prøve å vente og legge merke til hva som skjer med uroen. Poenget er ikke å skjule noe, men å undersøke om ærlighet virkelig krever at hun forteller absolutt alt hun tenker.
«Jeg kan slutte når det kjennes riktig.»
Her kan Ingrid øve på å avslutte grublingen før hun føler seg helt ferdig. Det kan være ubehagelig, men hun trenger ikke gjøre noe med ubehaget. Kanskje oppdager hun at det går an å gå videre uten å vente på følelsen av sikkerhet.
Øvelsene tilpasses deg, og de handler ikke om å slutte å bry seg om andre.
Å la et spørsmål være et spørsmål
Ingrid kan også øve på det som i metakognitiv terapi kalles frakoblet oppmerksomhet. Når tanken Er jeg et dårlig menneske? dukker opp, prøver hun å legge merke til den som nettopp det: en tanke.
Hun trenger ikke svare på spørsmålet eller argumentere mot det. Hun trenger heller ikke prøve å få tanken bort. Ingrid kan la spørsmålet være der mens hun fortsetter med det hun egentlig holdt på med.
Behandlingen handler ikke om å ta fra deg troen eller verdiene dine. Målet er heller ikke at psykologen skal overbevise deg om at du er et godt menneske. Målet er at grublingen skal få mindre plass.
Da får du mer tid til å leve etter verdiene dine i dag, i stedet for å bruke så mye av dagen på å granske det du gjorde i går.
Hvordan kan det se ut i praksis?
Neste gang Ingrid er uenig med Siv, kommer den gamle tvilen tilbake på vei hjem. Var jeg for kontant? Ingrid merker at spørsmålet dukker opp, men begynner ikke å granske samtalen. Hun lar spørsmålet bli hengende og går videre med kvelden.
Du trenger ikke fortelle alt på én gang
Når tvilen handler om moral, kan det være vanskelig å snakke med en psykolog. Noen er redde for å bli dømt. Andre er redde for at terapien bare skal bli enda et sted der de må fortelle alt de tror de kan ha gjort galt.
Du trenger ikke begynne med hele livshistorien. Du kan starte med én situasjon du stadig kommer tilbake til. Fortell hva du blir usikker på, hva du gjør når tvilen kommer, og hvor mye tid det tar.
Det trenger ikke være avklart på forhånd om du faktisk har gjort noe galt, eller om det du opplever er OCD. Sammen kan dere undersøke hvordan du kan håndtere skyldfølelsen og tvilen uten å bli sittende fast i grubling.
Mange som kommer til psykolog Alexander Schüssler med moralsk tvil, vil først og fremst vite om de har gjort noe galt. Etter hvert oppdager mange at det er granskingen, ikke selve spørsmålet, som har tatt over hverdagen. Alexander har særlig erfaring med OCD og påtrengende tanker, og gode erfaringer med MKT ved OCD. I timene er han opptatt av å skille mellom ansvaret som skal tas, og granskingen som bare holder tvilen i gang.
Alexander har taushetsplikt, også når du forteller om tanker du skammer deg over. Du kan gjerne spørre om taushetsplikten før du forteller mer.
Samtalene med Alexander foregår på video, på norsk eller engelsk, og er for voksne. En samtale varer i 45 minutter og koster 1 750 kroner, som du betaler selv. Les mer om pris og første samtale og om behandling av OCD hos Tankeklar.
Metakognitiv terapi på video · For voksne · 45 minutter · 1 750 kr
Kilder
Appenzeller, Z. og McGrath, P. Moral scrupulosity. International OCD Foundation. iocdf.org/faith-ocd/living-with-ocd-religious-traditions/moral-scrupulosity
Melchior, K. mfl. (2023). The effectiveness of metacognitive therapy in comparison to exposure and response prevention for obsessive-compulsive disorder: A randomized controlled trial. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders, 36, 100780. doi.org/10.1016/j.jocrd.2023.100780
Pollard, C. A. (revidert av J. Siev, 2022). What is OCD & scrupulosity? International OCD Foundation. iocdf.org/faith-ocd/what-is-ocd-scrupulosity
Shafran, R., Thordarson, D. S. og Rachman, S. (1996). Thought-action fusion in obsessive compulsive disorder. Journal of Anxiety Disorders, 10(5), 379–391. doi.org/10.1016/0887-6185(96)00018-7
Eksemplene på siden er konstruerte. Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en individuell vurdering. Tankeklar er ikke et akuttilbud. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113. Hvis hjelpen ikke kan vente, ring legevakt på 116 117.